Stavanger Aftenblad – Ingen fastsatt strategi
Det var naturlig for meg å høre med en representant fra mediebransjen om hvordan de ser på mulighetene de sosiale mediene gir. Nettopp mediene er kanskje der hvor det største utnyttingspotensialet ligger for den nye teknologien, og mediebedriftene er derfor avhengige av å følge med i tiden.

Elin Stueland er nyhetssjef i Aftenbladet.no og kan fortelle at mediehuset ennå ikke har en nedskrevet strategi på området sosiale medier.

Elin Stueland. Foto: Anders Minge/Aftenbladet

- Vi forsøker å følge med så godt vi kan, men det er ikke så lett når vi har få dedikerte folk på nett. Likevel forsøker vi å ta i bruke de nye mulighetene i så stor grad som mulig, forteller hun og peker på både Facebook og Twitter som viktige redskap for mediehuset, både for nyhetsformidling og merkevarebygging, men også når det gjelder å innhente tips om mulige saker fra publikum.

Nyhetssjefen forteller videre at hun har planer om å starte opp en blogg med det første, som i likhet med de andre sosiale mediekanalene skal bidra til å skape et bedre interaksjon mellom journalister og lesere.

- Satsingen på de sosiale mediene i mediene lider selvfølgelig under de dårlige tidene som råder i bransjen. I Norge er det vel Dagbladet og VG som er best, mens vi andre følger et stykke bak. Det skyldes i all hovedsak bemanningen i avisene bak de store tabloidene. Vi har for tiden ikke kapasitet til å satse stort på sosiale medier. Dessverre, sier Stueland.

Sparebank 1 SR-Bank – Bevisste og framtidsrettede
En av de mest etablerte bedriftene i regionen er Sparebank 1 SR-Bank. Som en av de største og tyngste bankene i Norge er den også avhengig av å utvikle seg og nå kundene sine gjennom de nye sosiale mediene.

Frode Sandal er kommunikasjonsrådgiver og på mange dirigenten for hvordan Sparebank 1 SR-Bank løser utfordringene med de nye medietypene. Han forteller at de i banken skiller mellom interne og eksterne sosiale medier.

Frode Sandal

- Vi har lenge vært opptatt av å dele kunnskap og informasjon med hverandre innad i bedriften. Dette gjør vi ved hjelp av blant annet blogger og profiler som innbyr til diskusjon og interaksjon mellom medarbeiderne. Den nye utfordringen er jo den eksterne biten, med Facebook, Twitter og Youtube, sier Sandal og utdyper.

- Det viktigste for oss er å til enhver tid være der kundene våre er, og med nesten to millioner nordmenn på Facebook er det viktig at vi også er der.

- Det aller viktigste for oss er å komme i kontakt med folk og samtidig gi dem mulighet til å ta kontakt med oss. I så måte er sosiale medier et veldig effektivt verktøy.

De siste årene har Sparebank 1 SR-Bank ansatt over 300 nye medarbeidere. Sandal er klar på banken til enhver tid må være moderne og med i tiden for å fortsette å være en attraktiv arbeidsgiver i tiden framover.

- Hvis vi sammenligner med konkurrentene våre så har vi vært ganske tidlig ute med å ta i bruk sosiale medier. Målet er å fortsette å være med i teten inn i framtiden. På den måten vil vi fortsatt være en attraktiv bank å jobbe i, og samtidig skaffe oss et moderne og godt omdømme utad.

- Framtiden er sosiale medier, og selv om det i dag er vanskelig å se hva de eksakte framtidige gevinstene av ressursbruken innenfor dette området vil bli, så mener vi at det er viktig å være med på utviklingen. Vi har i alle fall ikke råd til å sitte på gjerdet og vente å se, sier Sandal.

Brodd IL – Den moderne breddeklubben
I hjertet av den gamle arbeiderklassebydelen Storhaug finner vi bydelsklubben IL Brodd. På Midjord har man spilt fotball i snart 100 år, men selv om idrettslaget er ærverdig og gammelt, betyr ikke det at mentaliteten er den samme. Klubben er i likhet med resten av bydelen i rivende utvikling og framstår i dag som både moderne og framtidsrettet. Sportslig leder Øyvind Jacobsen kan fortelle om et idrettslag som til de grader har tatt i bruk de sosiale mediene, både som informasjonskanal til egne spillere og lagledere, men også som et redskap for å skaffe seg midler til den daglige driften.

Øyvind Jacobsen

- Ja, selvfølgelig bruker vi sosiale medier. Hvert lag, fra A-lag og nedover i det aldersbestemte, har egne sider på Facebook hvor informasjon om trening, kamp, sosiale tilstelninger og dugnader blir lagt ut, sier Jacobsen og fortsetter.

- Før hver A-lagskamp blir det laget en egen ”event” på Facebook, hvor jeg inviterer venner og kjente på kamp. Og mine venner har igjen muligheten til å videre invitere sine venner, som igjen kan invitere sine venner, osv. Og da har vi det gående.

Brodd ble for noen år siden kåret til ”Klubben i mitt hjerte” i regi av Dagbladet, og i disse dager drar idrettslaget inn gode penger gjennom Norsk Tippings grasrotandel. I følge Jacobsen har spesielt Facebook vært et viktig redskap for å hanke inn tippere og andre med hjerte for klubben de siste årene.

- Vi har laget en egen gruppe som vi har kalt ”Vi som har skaffet grasrotmidler til IL Brodd”. På gruppesiden finner man enkel informasjon om hvordan en støtter Brodd. Veldig enkelt og greit, og samtidig veldig effektivt, avslutter Jacobsen.

Det vanligste er å blogge om sine interesser og meninger, eller rett og slett om seg selv. Mange blogger fungerer som en slags dagbok, hvor leserne har muligheten til å følge bloggeren på nært hold med daglige innlegg og bilder fra vedkommendes liv. De mest populære bloggene i Norge er nettopp slike “dagbøker”, gjerne skrevet av ungdommer som blogger om seg selv, mote, sex eller andre aktuelle temaer.

Det typiske for blogging er muligheten for å kombinere tekst, bilder, linker og videoer. Ofte har bloggene også egne kommentarfelt slik at leserne har en mulighet til å kommunisere med bloggeren. Det finnes mange hundre millioner forskjellige blogger i verden i dag, og blogging er blitt en viktig del av borgerjournalistikken som har utviklet seg til å bli en viktig del av journalistikken i store deler av verden.

Dette kjennetegner en blogg:
- Kombinerer tekst, bilder, videoer og lenker til andre nettsider
- Oppdateres med jevne mellomrom
- Mulighet til å kommentere for leserne
- Det nyeste innlegget blir automatisk lagt øverst

Foto: TV2.no

Regine Stokke tapte kampen mot kreften 3. desember 2009. Hennes død fikk oppmerksomhet i alle landets nettaviser og har engasjert mange i befolkningen som har fulgt 18 åringens håpløse kamp mot sykdommen de siste 15 månedene. De siste ukene har det strømmet på med sympatimeldinger til familien og personlige takkemeldinger til Regine som har fungert som en utrolig inspirasjon for mange mennesker med sin livsglede og ståpåvilje. Hun skrev sitt siste blogginnlegg 1. desember. To dager senere døde hun.

I løpet av en uke har over 50 000 meldt seg inn i en “Hvil i fred” gruppe til ære for Regine Stokke på Facebook. Tidligere har det også blitt arrangert fakkeltog i hjembyen Kristiansund, og den syke ungjenta har fått oppmerksomhet landet rundt for sin kamp mot sykdommen. Alt dette på grunn av sin personlige blogg om det å være ung og syk.

Den nye bølgen bloggere

På den andre enden av skalaen finner vi Ida Wulff, ei ung jente fra Tønsberg som har blogget i noen år. Bloggen hennes om dagligdagse ting som cafebesøk, kjærlighetsproblemer og venner er i dag faktisk så populær at Wulff lever av den. Annonser på nettsiden og sponsorer betaler både leilighet i Oslo og stadige byturer for 19-åringen som kanskje poster ett blogginnlegg eller tre på nettsiden hver dag.

Foto: Idawullf.com

På bakgrunn av bloggingen har Wulff blitt en slags semikjendis og et forbilde for mange ungdommer i Norge. Det har ført til både modelloppdrag og mer seriøse oppgaver, som det å være profilert PLAN-fadder på tur til Afrika.

Wulff er på langt nær den eneste bloggeren i Norge som lever av bloggingen sin. Flere gjør det samme, og spesielt unge, pene jenter har vist seg å være de mest leste bloggerne. Men selv om blogging er en populær aktivitet i Norge, og de mest leste skribentene kan tjene brukbare penger på å utlevere seg selv på nett, kan de likevel ikke konkurrere med de mest populære bloggerne i Sverige. Der har den mest kjente bloggeren, blondibella , tjent seg søkkrik på å skrive om mote, sex og trender blant broderfolket.

Slike muligheter har imidlertid også negative sider – blant annet med tanke på opphavsrett. Der man tidligere måtte betale til opphavspersonen tidligere gjennom å kjøpe i butikk, kan man nå få gratis av andre som har kjøpt.

Den tradisjonelle fildelingen ble først virkelig kjent gjennom tjenesten Napster, og siden har det vært et utall tjenester som bearshare, bittorent, Kaaza, Vuze og en rekke flere. Måten delingen blir gjort på et gjennom såkalte P2P (peer to peer) – nettverk.

Det finnes imidlertid også en rekke andre delingstjenester – som er fullt lovlige. Blant disse finner vi blant annet Slide og Slideshare. Her har publikum muligheten til å legge ut alt fra foredrag til presentasjoner og andre dokumenter som ønskes delt med resten av verden. Dette er fullt lovlig og også veldig populært tilbud.

Ett eksempel på en slik side er kudos. Her anbefaler leseren videoene/sakene/innleggene med å gi tommel opp, eller kudos om du vil.

På denne måten tar brukerne av slike nettsteder på seg et stort ansvar, kanskje uten å være helt klar over det selv. Der det tidligere var redaktørens ansvar å bestemme hva som ble lest, har framveksten av nettsteder som kudos og digg nå ført til at det er deg og meg som er med å påvirke det folk leser.

Er dette en positiv utvikling? Tja, det er det nok delte meninger om. Kanskje er det ikke så positivt når vi vet at det som fenger mest er kropp, sladder og “lette” saker om populærkultur, og at det er slike saker som vil bli anbefalt mest. Men samtidig er det jo dette folk flest vil lese, og også det det vi i stor grad får servert i dagens nettaviser. Og man skal jo heller ikke undervurdere vurderingsevnen til flertallet!

Funnet på Facebook

Wikipedia er ikke bare et verdens mest populære oppslagsverk for tiden, men også et verdensomspennende nettverk der alle kan bidra. Nettsiden er oversiktelig og enkelt å navigere i, artiklene oppdateres kontinuerlig, og best av alt – det er gratis for brukerne. Oppslagsverket er nemlig bygget opp slik at det er deg og meg som skriver artiklene, noe som gir nettsiden et fantastisk potensial på nyhetsbiten siden det stort sett alltid er oppdatert med de siste hendelsene, men gir også mange muligheter på den kostnadseffektive siden.

Bare 20 personer er ansatt hos Wikipedia. Ganske utrolig når vi tenker på at det ligger over 14 millioner wikipedia-artikler på nettsiden. Og selv om skoler tidligere har frarådet elevene å bruke Wikipedia som kilder, på grunn av mulighetene til sabotasje, har de aller fleste utdanningsinstitusjonene i dag reversert, og aksepterer nå nettsiden på lik linje med alle andre oppslagsverk. Selv-sensuren fungerer overraskende bra, og feilaktig informasjon blir ikke liggende lenge ute på Wikipedia før den blir fjernet av andre brukere, eller av nettsidens egne kontrollrutiner.

I kjølvannet av Wikipedias kjempesuksess er det i ferd med å vokse fram lignende oppslagsverk andre steder på nettet. Problemet med WIkipedia har jo vært at enkelte artikler blir vandalisert som følge av det frie brukerstyrte oppdateringssystemet. I så måte kan Citizendium utvikle seg til å bli et godt alternativ på sikt.

Citizendium skiller seg fra Wkipedia på den måten at en må være registrert som forfatter før en har muligheten til å publisere artikler. I dag finnes det omlag 800 registrerte forfattere og 180 registrerte redaktører hos citizendium. Alle artiklene må godkjennes av en redaktør før det publiseres, og kravene for å bli forfatter er strenge.

Her er en fin videointroduksjon over hva sosiale medier er – på engelsk.

Sosiale medier på norsk

Sosiale medier. Sjansen er stor for at du har hørt begrepet. Men som folk flest er du kanskje usikker på hva det innebærer, hva det er. Det er nemlig vanskelig å finne en presis definisjon på fenomenet. Det vi likevel kan si er at sosiale medier i all hovedsak lever sitt liv på nettet.

Kanskje er du en av de over en million nordmennene som daglig surfer innom Facebook for å oppdatere statusen sin, eller en av dem som blogger om en sær hobby eller interesse. Eller er du kanskje en av dem som forfatter innlegg og kommenterer på nyhetsartikler i nettavisene. Felles for disse aktivitetene er bruken av sosiale medier.

Som vi ser på tabellen over er tendensen klar. Nettet blir stadig mer populært som medieform, og vil om få år passere TV som det mest brukte mediet i Norge og resten av den industrialiserte Verden. Utviklingen skyldes hovedsakelig de uante mulighetene nettet byr på, til både formidlere, lesere og de andre aktørene på verdensveven.

Begrepet sosiale medier ble for alvor kjent i 2006, og skiller seg fra konvensjonelle medier som papiraviser, tv og film på den måten at det gir alle, også privatpersoner, muligheten til å publisere og tilegne seg informasjon. Der en tidligere forholdt seg til selve innholdet eller medieproduktet, forholder en seg gjennom de sosiale mediene i større grad til personen(e) bak selve produktet. Hvis vi skal forsøke oss på en enkel forklaring så kan vi si at sosiale medier er aktiviter på nett som legger opp til en interaksjon mellom brukerne.

I drivende utvikling:
De sosiale mediene har utviklet seg mye fra den spede starten noen år etter millenniumskiftet. Og det er kanskje naturlig når vi tenker på at det på samme tid ble vanlig med rask internettforbindelse og bredbånd som gjør det mulig å være tilkoplet nettet hele tiden.
Det som startet i det spede med nettforum og blogger er i dag blitt til Twitter og Facebook, Youtube og Kudos.no. Utviklingen er drivende og dynamisk, og nesten daglig dukker det opp nye sosiale mediekanaler som bygger på interaksjon mellom brukerne og inviterer til deltakelse – sosiale medier.

Hva er vitsen?
Har alle timene du bruker på å legge ut videoer på Youtube, eller på å kommentere artiklene til håpløse journalister på nettavisene noen verdi i seg selv?

Facebook, som vist her, byr på fantastiske muligheter til å kommunisere med både venner, kollegaer og andre aktører. På bildet ser du hvordan leseren er bygget opp, med kontinuerlig oppdatert newsfeed midt på siden, menysystem øverst og chat til høyre

Privatpersoners utbytte av de sosiale mediene er en ting. En annen side av saken er å se på hvordan bedrifter og næringsliv benytter seg av mulighetene de sosiale mediene gir.

Her kan du lese om hvordan tre betydelige aktører i Rogaland bruker nettet og dets mange muligheter til sin fordel. SR-Bank gjennom omdømmebygging og kontakt med sine kunder, Mediehuset Stavanger Aftenblad gjennom nyhetsformidlingen og interaksjon med sine lesere, og til slutt idrettslaget Brodd, som bruker de sosiale mediene til å skape engasjement rundt klubben.

Ikke bare rosenrødt: 
Samtidig med at de sosiale mediene gir fantastiske muligheter og bidrar til en positiv medieutvikling på en rekke områder er det også viktig å være klar over de problemstillingene som har oppstått som en følge av de sosiale medienes utvikling. Er det et problem at ungene våre leser blogger skrevet av platinablonde ungjenter, skyr unna nettavisene, og heller surfer seg innom brukerstyrte nettsteder hvor de får mer overfladisk info? Og at det er i ferd med å danne seg et dypt skille i befolkningen – mellom de som tar i bruk sosiale medier og de som ikke klarer å følge med på utviklingen?

Som du sikkert forstår er sosiale medier et sammensatt begrep som ikke lar seg forklare kjapt og enkelt. Det finnes mange ulike momenter og komponenter som må nevnes og settes i en sammenheng. Ved å klikke deg rundt på denne nettsiden håper jeg å gi deg en bedre forståelse av hvordan de sosiale mediene fungerer, og hvordan de påvirker oss i vårt daglige liv.

Dette er eksempler på nettsteder hvor man finner kjente og ukjente som man velger å dele meninger, bilder og annen informasjon med. Disse tjenestene er basert på at brukerne selv velger hvem man vil dele innhold med – og i hvor mye innhold man vil dele med de forskjellige “vennene”. Tidligere var disse tjenestene basert på innlogging på internettsider, men nå kan man også koble seg til via telefoner og andre applikasjoner.

De mest brukte tjenestene i Norge er:

Det soleklart mest populære nettsamfunnet i Norge.  55 prosent av alle nordmenn er innom Facebook minst én gang i uken (TNS Gallup 3. kvartal). Ungdommen er fortsatt i flertall. 88 prosent av nordmenn mellom 15-29 år bruker Facebook. Og kvinner bruker mer enn menn. 57 prosent av kvinner bruker Facebook mot 52 prosent av mennene.

Er elitens tekstversjon av Facebook. Kort fortalt har man her til rådighet  140 tegn i en melding som ligner mye på statusoppdateringsfeltet i Facebook. Mens man på Facebook må bli godkjent som venn for å følge oppdateringene, kan man på twitter melde seg som “follower” uten å be om aksept for dette. (Man kan riktignok bli blokkert.)

Dette er det sosiale nettverket for kunstnere, musikkinteresserte og folk som er artistiske av seg. Er som facebook basert på at man må godkjennes som venn, men det er også mulig å ha åpen profil. Har fallende popularitet, og har hatt sitt hovedmarked i USA, hvor spesielt musikkbransjen har brukt nettstedet aktivt for å gi forsmak på utgivelser.

Er et norskutviklet nettsamfunn som ble utviklet av VG Nett i 2006, som et svar på Dagbladets suksess med nettsamfunnet Blink. I løpet av seks måneder fikk samfunnet over 200.000 medlemmer som brukte tjenester som bildepublisering, dating, gruppesamfunn og lignene. Stedet styres og kontrolleres i stor grad av brukerne selv.

Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder å bruke sosiale medier. Her er noen tall å tygge på fra halogen, et selskap som blant annet driver med webanalyse.